Gå til innhold

Nysgjerrig på

Morell-øyne

Jeg ble nylig spurt om å nevne tre mennesker jeg beundrer og hva det er jeg beundrer med dem. Poenget med spørsmålet eller øvelsen var at det jeg beundrer med et menneske ikke er hva vedkommende har oppnådd av ytre suksess og status, men hvilke verdier vedkommende står for og viser gjennom sine handlinger. Dette kommer jeg sikkert til å skrive mer om ved en senere anledning, for det i seg selv er et viktig poeng…mener jeg

Imidlertid fikk spørsmålet meg til å tenke litt på siden av spørsmålet. Jeg syntes det var et utrolig vanskelig spørsmål for det er jo så mange flere enn tre. Og ordet ”beundrer” er heller ikke noe jeg liker spesielt. ”Fasinert av”, ”nysgjerrig på”, ”inspirert av” er mer spennende. Å beundre noen er for meg å sette dem på pidestall og kun se på deres ”lyse sider”. Men det er sjelden det som gjør meg fasinert – imponert kanskje – men det vekker ikke nysgjerrigheten min. Det som alltid trigger meg er når du ser at det står til liv og at det er mye rart, kult og spennende som rører seg i dypet bak øynene.

Jeg blir alltid tiltrukket og fasinert av øyne, eller rettere sagt blikket.  Og jeg er spesielt svak for det jeg kaller Morell-øyne – dype, myke, klare, åpne, varme, kloke, nysgjerrige øyne.

”Du har alltid falt for de med sjelfulle øyne du, Cathrine” sa min beste venninne – hvilket satte Morell-øyne i et nytt perspektiv for meg. Jepp! jeg digger mennesker med sjelfulle øyne – ingenting er så deilig, fascinerende, inspirerende som det! Enkelt og greit…det har heller ingenting med status å gjøre. Men det jeg merker meg er at de morell-øyede menneskene jeg har møtt på min vei også ofte har stor suksess. Så hva skyldes det? Det spørsmålet inspirerer meg til å ta kontakt med forskjellige morell-øyne – både de jeg kjenner og ikke kjenner – og kanskje finner jeg en sammenheng på sjelfulle øyne og suksess?

moreller

 

 

Superkrefter

Mitt første innlegg noensinne på blogg! Da må det selvfølgelig omhandle temaet som ligger mitt hjerte så nær og som har gitt bloggen navn: Superkrefter!

Jeg er særdeles fasinert av disse kreftene som bor inni oss alle i ulike former og fasonger, bevisste og ubevisste, og som tar over når vi trenger dem som aller mest og er frigjort når du er på ditt aller beste. Jeg velger å kalle dem ”superkrefter”. Det som gjør deg helt unik og gjør at andre blir nysgjerrig på deg. Som er tydelige når du gjør noe eksepsjonelt el i situasjoner som krever noe helt spesielt av deg.
 Når du er så tiltrekkende på andre mennesker at de bare MÅ ha en bit av deg. Når du gjør ting som helt enkelt bare fungerer så suverent at det kommenteres. Eller som gir deg en ny retning, nytt perspektiv, får deg i gang igjen når du er i en blindvei eller ”ligger nede”.

Jeg har selv ved flere anledninger opplevd at mine egne superkrefter har tatt over og begynt å leve sitt eget liv. Akkurat når jeg har trengt det som mest har min kreativitet, visjoner, perspektiv, intuisjon, sårbarhet, humor og kjærlighet tatt over og begynt å styre meg i en ny og, for meg, bedre retning. Det har vært mer eller mindre smertefulle seanser, og det er først i ettertid at jeg forstår hva det var som egentlig skjedde.

Jeg har opplevd å takke ja til det jeg logisk sett burde takke nei til, og nei til det jeg logisk sett burde sagt ja til.
Jeg har opplevd å sette igang prosesser uten å forstå hvorfor, men bare visst at ”dette er riktig retning”
Jeg har hatt en god og prestisjefylt jobb, med fantastiske kollegaer, super sjef og spennende arbeidsoppgaver – og allikevel blitt mer og mer rastløs og misfornøyd
Jeg har vært dypt forelsket, og merkelig nok allikevel avsluttet forholdet nærmest mot min egen vilje fordi jeg kjente at ”dette er ikke riktig for meg”
Jeg har vært fullstendig knust, følelsesmessig og fysisk
Jeg har vært på ville veier, styrt av ambisjoner og vilje om å ”få det til” bare jeg jobber litt hardere, går litt lenger, tåler litt mer – til alt tok helt slutt og jeg var så sliten, tom og fortvilet at det føltes som om all min integritet var slått i knas og spredd for alle vinder.

Og hver gang har disse fantastiske kreftene som bor inni meg, og som bor inni oss alle, begynt å spinne, satt systemet i gang igjen og styrt meg i en ny retning og helt perfekt retning for meg – på mange måter reddet meg selv fra meg selv. Og hver gang har den nye retningen vist seg å være noe helt annet enn jeg kunne planlagt.

Å virkelig ta i bruk sitt fulle potensiale er å gjenoppdage og virkelig verdsette sine superkrefter. Verdsette dem som om de er dine største skatter; for det er nettopp det de er.

Det som skjer med deg når du bruker dine superkrefter er så høyt verdsatt og settes svært ofte i sammenheng med graden av suksess. Derfor er det ironisk at vi ofte tar disse unike egenskapene som en selvfølge eller overser dem som ubetydelige, og tror at det andre kan er det som virkelig er verdt noe. Hva vi er naturlig flinke til tenker vi ofte ikke på som så spesielt fordi det har vært en naturlig del av oss hele vårt liv, og faller oss så enkelt at vi ikke engang tenker på det.

Det handler om å gi seg selv og andre plass, rom og tid til å la den naturlige utviklingen skje – på egne premisser. Det handler om nysgjerrighet og lyst til å slippe fri mer av den du egentlig er, ditt autentiske jeg. Kanskje en mer tidkrevende prosess enn å bruke mentale teknikker og en ”oppskrift”, men samtidig en prosess som er både spennende, interessant og morsom – og som gir bærekraftig utvikling over tid.

Viktig er det også å være en del av et miljø hvor man gjensidig gir hverandre respekten, tryggheten og friheten som gir rom for forskjellighet. Å skulle klare alt alene blir fort en meget sårbar og ensom tilværelse.

Bruk mindre energi på å prøve å være noe du ikke er, og mer energi på den du egentlig er. Hva skjer hos deg når DU kjenner at du lykkes og har det bra, på dine premisser? Stol på den spesielle sammensetningen av egenskaper som er DEG og la det synes i dine standpunkt, dine væremåte og dine handlinger.

Still deg selv spørsmål som ”Hva synes jeg er virkelig enkelt?”, «Hva får jeg stadig positiv tilbakemelding på?», ”Hva står jeg for?”, ”Hva er viktig for meg?” og ”Når har jeg det aller best?”. Da vil du antakelig komme nærmere dine egne superkrefter og drivkraft  som overflødiggjør påtvungne teknikker og væremåter – fordi det du gjør er den du er, og det bare MÅ ut.

no noice, downsized, for stock

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: