Gå til innhold

Sledgehammer

16 år var jeg første gang jeg kan huske at jeg møtte det jeg kaller ”sledgehammeren”. Navnet er passende nok inspirert av min absolutte favorittsang det året; Peter Gabriels ”Sledgehammer”. For det var akkurat slik det føltes da jeg plutselig visste at det var dags – som å bli truffet av en sledgehammer med full kraft. Det var plutselig dags for å stole på meg selv og gå mine egne veier. På tvers av logikk, autoriteter og forventninger.

Arrogant, selvsentrert og kantete, men først og fremst veldig modig av en ung 16-åring, ser jeg nå. Selvom det ikke føltes slik da – det var bare helt nødvendig. Det ble bråk, selvsagt ble det det. Men det spilte ingen rolle for meg, utrolig nok. Og da bølgene la seg, viste det seg å åpne mange nye dører. Og det forandret alt.

Jeg tror det kan kalles intuisjon, og at akkurat dette er min intuisjon på høytaler. For siden har sledgehammeren slått til hver gang det har vært tid for å våkne opp, slippe en drøm, finne på noe nytt. Til stor ståhei, kanskje aller mest for meg selv. For den kommer like uventet og brått hver gang. Jeg kan vri og vende på meg, fundere og frustrere. Som jeg skrev i forrige innlegg er det en kaotisk og smertefull prosess. Og sikkert ganske så enerværende for de som er nær meg.

Det er vanskelig å beskrive hva som skjer, når den slår til. Det er som å bli banket ut av min egen kropp, inn i en utavmegsjæl tilstand hvor jeg tar en avgjørelse jeg ikke helt forstår rekkevidden av. Det må bare gjennomføres. Og etterpå sitter jeg litt fortumlet igjen og lurer på hva som i heite skjedde nå. Til jeg ser hva som som oppstår i stedet. Da forstår jeg hva som egentlig skjedde og hvorfor det måtte skje akkurat nå.

Intuisjon er vanskelig å forstå og forklare. Ikke minst å begynne å tro på. Det er tatt meg lang tid.

Men nå vet jeg at når det er dags kommer sledgehammeren. Den er definitivt ikke basert på rasjonale og lure strategier, men erfaringen viser at den alltid er til å stole på. Det er ingenting å lure på, det er bare å gjøre det. Selv om jeg ikke har en god forklaring. Hører jeg ikke på den slår den så hardt at jeg til slutt blir syk. Det har skjedd tre ganger. Og hver gang har det resultert i et stort skifte og et bedre veivalg.

Jeg har fått mange hyggelige, omtenksomme forespørsler om jeg har det bra etter forrige innlegg om å slippe en drøm – tusen takk for det! Og ja, jeg har det veldig bra. Fantastisk bra. Å gi slipp på noe som ikke fungerer lenger er alltid forfriskende og en ny start. Visst er det vondt å komme til erkjennelsen, men det er en tid for alt. Er rommet blitt for trangt, går man ut.

Hva jeg ga slipp på denne gangen spiller ingen rolle for det føles sånn hver gang. Omtrent slik er alltid forløpet og det umiddelbare etterspillet av sledgehammerens ”herjinger”. Men det som oppstår i kjølvannet er alltid litt forskjellig, og alltid like uventet og fantastisk. Denne gangen er det til og med vakkert. Jeg er helt overveldet. For når alle ”må” og ”bør” og ”kunne vært” og ”burde vært” blir lagt dødt, står man igjen med det som virkelig betyr noe.

Det er verdt å gi slipp på en drøm iblandt for å oppleve akkurat det.

Cute-ladybug-green-mobile-wallpaper-free

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: