Gå til innhold

Bullshit gidder jeg faen ikke

Ordene er nylig avdøde Kjell Nupens og sitatet er hentet fra hans siste intervju i A-magasinet 14.3. En tankevekkende og vakker artikkel av Finn Skårderud. Den berørte meg så sterkt og fikk meg til å reflektere over mitt eget forhold til døden – og livet.

Det er ingenting som skremmer meg som døden, selv om – eller kanskje nettopp fordi – jeg vet at den er en uunngåelig del av livet. Fra jeg var liten har den skremt vettet av meg – hvordan den så ut, føltes, ja for den saks skyld luktet og om jeg kom til å høre den. Jeg hadde en livlig fantasi og min ”hang” til dagdrømming gjorde meg ingen tjenester i denne sammenheng. Theodor Kittelsens sterke skisser av Pesta, virkeliggjorde ytterligere mitt mareritt om døden. Fortsatt kan jeg ikke se på disse bildene uten at jeg blir grepet av angst.

Så hva er det som er så vanvittig skremmende med døden? Og hvorfor blir den fremstilt så grufullt når vi vet at den blir oss alle til del? Og at det er det eneste som er sikkert i livet.

Steve Jobs skal ha sagt at døden er livets beste oppfinnelse, fordi den skaper fornyelse og sørger for at vi bruker tiden vår. Ser jeg bort fra smerten døden bringer med seg, kan jeg se hans standpunkt – rent teroetisk. For få ting skaper så mye smerte som døden – å miste sine kjære, og selv å dø. Og hva skjer etterpå, om det skjer noe i det hele tatt? Det virker på mange måter så bortkastet å komme hit, surre rundt, for så å bli borte igjen.

Vår tid er avmålt, det vet vi. At jeg har avmålt tid, gjør at jeg i større og større grad tenker igjennom hva jeg ønsker å bruke den tiden på, og hva som er bullshit. Og da tenker jeg ikke på at jeg skal gjøre og oppnå mest mulig, presse inn alt jeg kan av ting og gjøremål i den tiden jeg har. Men livskvalitet – å ha det jeg mener er et godt liv uavhengig av hva jeg tror er forventet av meg. Å fylle det med mening, gode relasjoner, gode opplevelser. Tiden er kostbar – hvor er det verdt å bruke energi og hvor er det ikke det?

For min del:
Definitivt ikke på å være selvkritisk eller dømme andre. Opptatt av hva alle andre synes. Irritere meg over idiotiske ting. Være nedsideorientert, se et halvtomt glass istedenfor et halvfullt et. Alt det som gjør at jeg føler meg liten, uttafor eller hemma.

Definitivt på de jeg elsker – min nære og kjære. På det jeg brenner for og synes er gøy, prosjekter og ideer jeg bare tror på uten «god grunn». Stillhet, skjønnhet, natur. Alt det som gjør meg glad, fredelig og fri.

Og viktigst – det får meg til å tenke på hvor heldig jeg er som er vokst opp i en familie som har gitt meg alle muligheter. Min skjønne, kloke mann som fortsatt gir meg alle muligheter og de deilige, spennende barna mine. Mine herlige venner og nære samarbeidspartnere som inspirerer og hjelper meg hver dag. Jeg har så mange gode hender å holde i!

Sånn sett er døden en god nok (eller ok…) oppfinnelse fordi den gjør at jeg setter pris på livet. Det er vel nettopp det – når man føler at man har fått opplevd det man ønsker og at livet har gitt mening, så er man kanskje klar for å dø. Det er ikke jeg ennå, det er vel derfor jeg heller ikke riktig kan forsone meg med den tanken.

Jeg elsker livet! Så får jeg heller tåle at jeg skremmes av døden, jeg tar det som et godt tegn.

perfekt uperfekt

1 reply »

  1. Kjäre Cathrine,
    Tack for nok et fint innlegg.
    Om man er heldig, og har blitt velsignet med et godt liv, er man ikke en gang ved 90 års alder beredt på å forlate det…. har jeg flere ganger observert.

    Klem
    Nanne.

    Skickat från min iPad

    15 mar 2014 kl. 11:03 skrev «superkrefter.no» :

    >
    >

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: